21. september – høst i hagen.

Dette bildet viser hvor mye ei nyplanta rose kan vokse på en sommer! I vinter kom jeg endelig over Rosa ‘Alberic Barbier’, som jeg hadde vært på utkikk etter i tre og et halvt år. – Og den har grodd! Nesten to meter klarte jeg å stake den opp før skoleåret startet, – men nå, – en drøy måned senere, har den vokst seg nesten ned til bakken igjen! – Det er virkelig imponerende!

Miscanthusen blomstrer endelig. ‘Rotsilber’ heter denne sorten, som blomstrer med nydelige rødbrune aks i midten av september – og som står med vakre aks helt fram til påske! Drøye meteren høy – og fortjener en litt mer framtredende plass i hagen enn det den har nå…

Miscanthus sinensis ‘Rotsilber’.

Herlige gule solsikker…

…og røde! :-)

Miscanthus sinensis – elefantgrass. Den høyeste sorten har blitt over tre meter høy i år – den er virkelig imponerende! Dessverre rekker den ikke å sette aks hos oss!

Det vises i bedene at det høstes! Det brune grasset her er rørkvein (Calamagrostis x acutiflora 'Karl Foerster').

Bærene på den rødbladede svarthylla er virkelig vakre!

Og til slutt: Et løfte om blomstring neste vår. Magnoliaen har dannet en mengde fine, lubne knopper – så nå håper vi bare den vil blomstre akkurat like vakkert til våren som den gjorde i år! :-)

Fint med forventning og nye løfter når et hageår går mot slutten!

Nyt høstdagene!
Knut Olav

Siste helga i august

Det ble kanskje litt mye på dette bildet: I bakgrunnen et bed med tre ulike georginer, og i forgrunnen et bed med gule austinroser (Graham Thomas), herlige blå riddersporer (stiklinger fra i fjor, så de har ikke helt høyden inne ennå) – og de deilige kjempeverbenaene som er så vanskelige å få tatt gode bilder av…

Her har jeg (igjen) prøvd å fotografere kjempeverbenaen, – som ikke klarer å overvintre hos oss på sørlandet, men som klarer det i Stavanger. – Heldigvis frør den seg rikelig, så det gjelder bare å passe på når de små frøplantene spirer om våren! :-)

Ikke alle solsikker er gule, – her er ei som er rødbrun i fargen. – Deilig den også. I år kjøpte jeg to frøposer med henholdsvis denne typen – og vanlige gule – som begge skulle bli cirka en meter høye. Just passelig! På forsommeren fikk jeg hjelp av tre flinke jenter til å så frøene, – og nå blomstrer de altså på flere steder i hagen! Koselig!

Et litt overeksponert bilde, men med ei av de gule i bakgrunnen.

Dahlia ‘Smokey’ med sine fargesjatteringer i lillarosa og hvitt. Ganske, tja, hva skal man si – uttrykksfull kanskje?

Og Dahlia ‘Bishop of Llandaff’ som jeg er så glad i, med sine varmrøde blomster – og røde bladverk!

Dahlia ‘My Love’, en hvit kaktusgeorgine er heller ikke akkurat noe blomst man bare går rett forbi. – Et år hadde jeg 400 planter, og det ble et nydelig bed – meeeen, litt for mye arbeid å skulle ta dem opp av jorda og ut igjen året etter, så jeg solgte og ga vekk en del – og dumpet resten på komposten, med unntak av tre-fire knoller som jeg har beholdt… (De kan imidlertid fort bli mange igjen om jeg skulle få lyst til det igjen! ;-D)

Endelig blomstret Rosa ‘Pink Robusta’ – og jeg må virkelig si at jeg synes den ble helt bedårende! Med sine nesten enkle blomster, og deilige sartrosa farge – den gjør det for meg!

Mer ‘Pink Robusta’. Klikk på bildet for å få se et større bilde! (Det kan du forøvrig gjøre med samtlige bilder).

Hagen ser fortsatt ganske frodig og fin ut, men en god del planter er på hell! – Julerosene er imidlertid i god gang, så våren har tydeligvis allerede begynt – hvis det da ikke er noen som er skikkelig etternølere og skulle ha blomstra i vår! ;-)

Ha en fin hagehøst alle sammen!

Knut Olav

Agapanthus – Afrikas blå lilje…

De er deilige, agapanthusene, når de kommer i blomst på ettersommeren. Vi har en del potter som vi bærer inn om høsten, ut i drivhuset om våren, gir noen dager i skyggen ute så de ikke blir svidd på bladene – før de havner i solsteiken.

I fjor var ikke blomstringa så allverdens god, men sommeren var fin – og vi var ganske gode til å gjødsle og stelle dem! – Belønninga kom i år! :-)

Den ene planten etter den andre kom med hauger av blomsterstilker og vakre blå blomster! – Og heldigvis blomstrer ikke alle på likt! – Her på bildet ser du både knopper og planter i full blomst! :-)

Et par av plantene har hvite blomster, men de fleste er ulike nyanser i lyst blått.

Et skjær av rosa er det visst også om man titter nærmere etter!

Men for meg vil det alltid være den blå agapanthusen som er den “virkelige” agapanthusen! Jeg synes den er utrolig vakker, og så er det veldig kjekt når den virkelig slår til!

Noen av sortene mister bladene om vinteren, mens andre beholder bladene på gjennom vinteren. De står kjølig, og får litt vann et par ganger så de ikke tørker helt inn, men ikke for mye – for da kan røttene begynne å råtne (og da blir det jo natruligvis dårlig med blomster…)

Ellers har jeg registrert at det utgjør enorm forskjell på neste års blomstring om jeg er flink til å få fjerna frøstandene etter at plantene har blomstra. – Hvis jeg lar frøstandene stå (de er jo så vakre de også) – da utvikler det seg masse frø (som man godt kan så og få blomstrende planter 2-3 år etterpå) – men det går virkelig ut over blomstringa kommende sommer! – Så jeg har rett og slett bestemt meg for å ikke la dem gå i frø, med mindre jeg setter i gang med et nytt såprosjekt om noen år! (Plantene er lette å få til fra frø, men som sagt tar det litt tid før det blir blomster av det – så det krever jo litt tålmodighet!)

Den største planten vår fikk jeg for mange år siden, og den har vokst og vokst og det har variert litt hvor mange blomsterstilker den har klart å få fram, – fra to det dårligste året – til bortimot tyve det beste. – I år vartet den opp med 40 blomsterstilker med deilige, lyseblå blomster! Det er da man bare sukker av glede og takknemlighet over hvor generøs og rik naturen er når vi bare legger forholdene til rette for at den kan få utfolde seg!

Disse bildene ble tatt 29. juli 2009.
Jepp, jepp. – Det får bli alt for denne gang! – Ha en fortsatt fin ettersommer alle dere trofaste hageelskere (og dere som tilfeldigvis datt innom bloggen min).

Knut Olav :-)

Deilige austinroser – en bildekavalkade…

Vi har noen deilige austinroser, som blomstrer og blomstrer, og dufter – og er så aldeles nydelige at de nesten er helt perfekte! – Ja, jeg forventer ikke mer av en rosebusk enn det disse klarer å frambringe – langt ifra!

Og det blir fortsatt litt graving i bedene, planter som står for tett, planter som må deles, flyttes – eller fjernes. – Det er noen sorter som har blitt drastisk redusert i antall i løpet av den siste måneden: Marikåpe, stjerneskjerm, rødknapp og sibiriris. Det er ganske rart, for jeg har vært oppriktig og inderlig glad i alle fire. Men, de tre førstnevnte har (ihvertfall i hagen vår) en lei tendens til å frø seg litt i meste laget. – Og det som er hyggelig de første par årene man har en ny staude – blir ikke fullt så hyggelig etter tre-fire år, når man begynner å betrakte måten de frør seg på på samme linje som en del ugrass man helst ikke vil ha for mye av i hagen…

Nå henter jeg spaden omtrent med det samme hvis jeg kommer over ei tue til med stjerneskjerm eller marikåpe. Og småplantene går en like usikker framtid i møte… Rødknappen (Knautia macedonica) har jeg fått redusert såpass at de som står igjen skal få stå, – og sibiririsen, som jeg synes er så fantastisk når den blomstrer i juni, – vel, jeg må bare bli enda flinkere til å finne steder det er greit å sette dem: Langs steingjerder, i heikanten og lignende, for jeg elsker blomstene, men plantene blir så altfor fort altfor store!

Vi skriver 11. august i dag, og neste uke begynner skoleåret igjen. Da er liksom “høsten” i gang, sjøl om jeg insisterer på å kalle det “ettersommer” ganske lenge ennå…
Men vi har fortsatt mye tilgode av vekst og blomstring, og det er herlig! Og som jeg tidligere har skrevet: Våren 2010 er allerede i gang, ihvertfall her hos oss, – flere av julerosene står i knopp og blomst! ;-)

Ha en riktig fin dag!
Knut Olav

Forandringer…

Før: Et staudebed hvor det, til tross for at jeg allerede hadde fjerna fire-fem trillebårlass med stauder var for mye av både det ene og det andre!
Og denne gangen var det de oransje liljene som sto for tur! De er flotte, men kom slett ikke til sin rett da de sto midt i bedet med alle staudene. – Dårlig tid å flytte dem på? Ja, kanskje. Men noen ganger må man bare gjøre ting når man har tid og når inspirasjonen er der!
En god jordklump fikk de med seg, og de fleste sto tre-fire sammen, så de var ganske greie å få opp av jorda! :-)
Sjelden har vel innholdet i trillebåra sett så bra ut som dette! :-D

Og her var målet for trillebårturen: Hjørnet av det store staudebedet, hvor jeg for noen uker siden fjerna halvannen trillebår med storkenebb som hadde vokst seg aldeles for store…

Jepp, slik har det sett ut de siste par ukene… – Litt trist og kjedelig egentlig!

Og slik så samme stykket ut fem minutter senere! :-)

Jeg må si jeg i grunnen er ganske fornøyd med forandringen. – Og nå, når jeg sitter i sofaen i stua og kikker ut av vinduet, står liljene i bedet og lyser opp mot en bakgrunn av røyrkvein, elefantgrass og grønne busker! Det er aldeles nydelig – liljene kommer virkelig til sin rett – og bedet de flyttet fra ser også mye bedre ut – roligere – og – ja – jeg nappa sjølsagt opp litt mer enn bare liljene når jeg først var i gang…

Sammenlign dette med det første bildet! – Jaja, smaken er som baken, noen mener kanskje det første så bedre ut – men jeg synes ihvertfall dette ble bedre! (Og i og med at det er min/vår hage, så er det jo det som teller mest!)

Jeg må visst rydde enda mer opp, men jeg tar det litt i etapper. – Dagens innsats var ihvertfall et godt tak! :-)

Hilsen en fornøyd hageentusiast
Knut Olav :-)

Ilden og solas farger

Det er ikke bare blå og hvite blomster i hagen for tida: De gule og oransje blomstene lyser opp både her og der – og mange av dem gjør mye ut av seg! – Disse flotte gule liljene er opptil halvannen meter høye, og er på sitt aller fineste nå. – De er av en type liljer som får små “formeringsløker” i bladfestene. Når det har blitt litt størrelse på dem (som ei ert omtrent) begynner det å komme små røtter, – og så detter de ned i bedet og begynner sin egen tilværelse. – Hvis man da ikke plukker dem forsiktig av og putter dem i en liten “barnehage”.
Neste år danner de et blad. Året etter en liten stengel på 10-15 cm med flere blader på, og tredje året kan de komme med en blomst i toppen, hvis løken har klart å vokse seg stor nok. – Slik fortsetter det gradvis, til de etter fem-seks år er store og herlige liljer! Tar tid ja, – men det er alltid så mye annet i en hage som blomstrer, så jeg synes slett ikke det gjør noe om det står noen småtasser i et hjørne og trenger litt tid på å bli voksne. – De er jo lette å flytte på, og etablerer seg lett på ny vokseplass! – Men de er absolutt finest når de får stå sammen i tuer, så plant gjerne flere løk sammen!

Her står liljene i ei flott tue! :-)

Det er ikke noe å si på blomstervilligheten her! – I bakgrunnen kan du skimte ei anna tue med samme typen liljer, og til høyre i bildet ei fin tue med solbrud. (Helenium)

Solbruden har blomstra et par uker nå, så den begynner å bli ganske falma i forhold til fargen den hadde da blomstene foldet seg ut – da var de nesten knall røde! Jeg mener denne sorten heter ‘Moerheim Beauty’.
I bakgrunnen kan du se ei tue med oransje liljer, også av en type som danner formeringsløker i bladfestene – på dette bildet kan du faktisk se småløkene hvis du kikker godt (eller du kan klikke på bildet og se på det i forstørra utgave, da ser du de svarte småløkene langs stilken på liljene!)

Ja, herved skulle vel all tvil være fjernet, dersom noen var usikker på hvordan disse småløkene så ut! ;-)

De er ganske spektakulære de oransje liljene også! Med store, kraftige pollenknapper! – Jeg har mer enn ei gang kommet inn med oransje pollenflekker på klærne eller huden når jeg har holdt på med noe i bedet like i nærheten av liljene! :-)

Jeg tar med dette bildet også, for jeg synes det var litt morsomt. - “Mer sjeldent enn vakkert” ville kanskje farmor sagt om hun hadde levd fortsatt, – men ingen kan vel nekte for at det av og til er kjekt å få et litt annet perspektiv på sakene! ;-)

Siste bilde av liljene i denne omgang!

I samme bedet som liljene står det også ei daglilje med utrolig store og kraftige blomster. – Jeg synes nesten de er litt for kraftige, men jeg elsker fargen!

Klikk på bildet og få det i skikkelig størrelse! ;-)

Det er lett at man tenker på rød solhatt som rosa, men når det begynner å bli litt størrelse på “kula” i midten, – da er det jammen en god del oransje på denne blomsten også! Nydelig synes jeg den er, og er glad for denne frøplanten som har vokst seg stor og kraftig i løpet av de siste par åra! :-)

Oransje og rosa – fargekombinasjon som funker som bare det! :-)

Og her er en gul solhatt! ;-) Det er jo ganske morsomt da, den som heter “Rød solhatt” er rosa, og den som heter “gul solhatt” er (i dette tilfellet) rød!

For ordens skyld får jeg ta med et bilde av en gul solhatt som faktisk er gul – her i kompaniskap med en fløyelstjæreblom.

Jeg har vist mange bilder av (brungule) gule solhatter i tidligere blogginnlegg, men jeg klarer jo ikke å holde meg fra å vise flere!

En deilig, toårig plante med massevis av blomster! Bare pass på å ikke luk opp småplantene når de etterhvert begynner å spire – da blir det lite blomstring neste år!

Og her ‘Apricot Beauty’, ei deilig fyllt daglilje, med den mursteinrødoransje fargen jeg trolig aldri blir lei…

Litt ødelagte kronblader til tross: Det er en nydelig blomst! – Klikk gjerne på bildet for å få se det i større format! ;-)

Jeg liker de gammeldagse, helt vanlige mursteinsrøde dagliljene også! De er små og fine i blomsten, og blomstrer midt i juli og utover.

Jeg kunne tatt med en del gule og oransje roser også, men de får være til en annen gang (en del av dem har jo også blitt presentert tidligere). Men denne, ‘Lady Emma Hamilton’ i knopp får bli med likevel. Jeg kjøpte to av denne sorten i våres, og hadde neppe angret om jeg hadde kjøpt åtte til! Den har en deilig farge, kommer fra David Austin, og er altså en moderne rose som kombinerer “nye og gamle egenskaper”. Den remonterer og har en fantastisk form og farge. Duft lar seg vanskelig bringe via internett, så er du i nærheten får du heller komme innom og lukte på den selv! ;-)

Årets første høststorm er annonsert i dag, så vi sitter tørt og godt inne i stua og ser ut på regnet mens vi lurer på når det vil brake løs! – Det er visst i kveld den skal komme, men så lenge vi har det varmt og godt inne, så får det bare regne og storme! Så får jeg heller ta en runde og hjelpe til hvis det er noen ute i hagen som trenger litt assistanse! ;-)

Nyt dagen i dag!
Knut Olav

De rolige og behagelige plantene…

Vierhortensiaen (Hydrangea arborescens) ‘Annabelle’ er en koselig busk. Den gjør ikke så mye ut av seg, men er hardfør, og blomstrer rikelig – også der vanlig hagehortensia ikke trives i det hele tatt.
I fjor vår måtte jeg kappe den helt ned, – og dermed ble det ikke blomster i fjor, – men i år!!! Den blomstrer med store hvite baller på sidegreinene av fjorårets skudd, – så pass godt på når du beskjærer den, – fjern gjerne de gamle greinene, men pass på at en del av årsskudda blir stående igjen! – Nå i slutten av juli, når kveldene begynner å bli litt mørkere igjen, er det ganske koselig å ha vierhortensiaen i nærheten av huset, for de hvite “ballene” formelig lyser i mørket! Og så er det bare å ta en kvist og stikke i jorda hvis du vil ha en stikling!

De hvite agapanthusene gjør heller ikke så mye vesen av seg. – De står nå der i all sin ynde og vaier forsiktig i vinden. Denne planten står i ei potte på trappa. – Når oktober kommer får den seg en liten kjøretur i trillebåra og blir plassert i kjelleren til det igjen er på tide å få den ut igjen neste vår! – Noen vannskvetter i løpet av vinteren, samt fjerning av visne blader er alt stellet den får, – men nå sommerstid blir det både vann og gjødsel, – og hvis jeg husker på å få fjerna frøstandene i god tid før planten får brukt for mye energi på å sette frø – vel – da kan jeg være ganske trygg på at neste års blomstring blir utrolig mye bedre enn om plantene får gå i frø!
Den ene blå agapanthusen min, som vanligvis har kommet med 15-20 blomsterstilker, kom med bare 2 det ene året, men da hadde jeg latt alle frøstandene utvikle seg! – Og det er jo bare dumt, for jeg skal jo ikke bruke frøene til noe…
Det vil si: Hvis man vil så agapanthus, så er ikke det noe problem, og det tar bare 2-3-4 år før de blomstrer, – slik kan man få masse planter gratis, – og det er jo ikke så dumt, for det er jo dyre planter å kjøpe. – Men man trenger ikke mange never med frø, – det holder lenge å la et par frøstander utvikle seg!

Denne lille stiklen er også blant de som ikke “roper høyest” i hagen. – Men jeg synes den er utrolig fin! Koselig rett og slett! Heldigvis frør den seg – men ikke verre enn at det går helt greit! ;-)

De fleste revebjellene er røska opp og har havna på komposten for lengst, men det er alltid noen etternølere igjen (samt en haug med frøplanter som står og vokser og samler opplagsnæring til neste års blomstring). Bare noen få får stå igjen til frøene er modne, for her snakker vi overflod! Heldigvis er revebjeller veldig lette å luke vekk, samtidig som det går helt greit å flytte dem hvis man har lyst til å ha dem et annet sted enn der de har funnet plassen sjøl.

Det er ei stund siden jeg har vist bilder av røyrkveinen, så jeg tenkte jeg fikk ta med et bilde i dag! – Det har vært ganske utrolig å se på: Når det har vært kraftig regn, har aksene fanget opp så mye fuktighet at tuene nesten har bøyd seg til jorda, og en del strå har faktisk også brukket under vekten, – men så reiser de seg stort sett opp igjen når de tørker! – Tuene ble planta i fjor, men har mer enn fordobla seg i størrelse fra i fjor til i år, – jeg vil tro de omtrent har firedobla seg! :-)

Her har vi en helt annen vekstform. – Kiwiplantene fikk endelig noe å klatre på – og det satt de pris på! Vi var spent på hvordan de ville takle den første vinteren – men det gikk fint! – Det gikk verre utover våren, da de omtrent ble kvalt av rabarbraplanten som tok helt av! – Neste år regner jeg med at det går bedre, for da har de kommet seg litt mer i høyden, og slipper å bli liggende under rabarbrabladene og lide…

Ganske pene blader, – og nydelige å ta på! ;-)
Så blir det spennende å se med tida, – om det faktisk blir kiwi på garden! Naboen over elva får det visst til, så da regner vi med at det går her også!

Ellers har vi for første gang valnøtter på treet vårt i år! Ganske koselig egentlig! Vi hadde besøk for halvanna uke siden, og gjestene lurte på hva slags tre det var som sto i plenen. “Valnøtt” sa jeg “men vi har ikke fått noen nøtter på det ennå!” - “Hm, men hva er det der da?” spurte ene gjesten og pekte opp på to fine nøtter! – Og det var jo ingen tvil om det. – Men såvidt vi har funnet ut av er det de to eneste, – så det blir ikke akkurat noen gigantavling! :-D
Men jeg kunne ikke helt dy meg, og la ut følgende melding i statusfeltet på Facebook: Knut Olav H.M “er stolt av nøttene sine! :-D”. For å si det sånn: Reaksjonene lot ikke vente på seg! ;-) Så jeg måtte selvsagt legge ut dette bildet for at ingen skulle være i tvil om hva det dreide seg om!

Og så tilbake til vierhortensiaen igjen – og sommerhyasinthene! – Nå har de blitt ganske stå høye og staselige! – Jeg har et par nærbilder jeg skal vise også. – Sommerhyasinthene frør seg også, og en dag jeg får tid skal jeg grave opp en del av frøplantene (de ser ut som lange, litt sukkulente grasstrå) og sette dem i en “barnehage” hvor de kan stå og vokse et par-tre år så det blir litt størrelse på løken/knollen. Det er veldig gøy, for jeg har jo sådd disse sjøl, og da de begynte å blomstre syntes jeg de var kjempeflotte, men de var ganske små. – Nå har de blomstra noen år, og fått en ganske imponerende størrelse i forhold til første året!

Hvis ikke dette er sommeridyll – da vet ikke jeg! Sommerhyasinth og vierhortensia. To utrolig forskjellige planter – men som passer så utrolig godt sammen!

Nå bikker vi straks august – og har fortsatt maaaaange deilige hagedager tilgode! Nyt dem!
Knut Olav