onsdag 22. april 2009

Savn

De siste dagene har jeg kjent savn. - Savn etter hagen min! - For meg er det ikke noe som er bedre når jeg kommer heim fra jobb, sliten og trøtt, enn å kaste fra meg sekken, skifte, og stikke ut i hagen. - Gi meg et par timer, litt luking, flytte noen planter som står på feil plass, ruske litt her, fikse litt der - og jeg er et nytt menneske!

Jeg pleier å si at å holde på å jobbe i hagen er min avkobling og tilkobling! - Min meditasjon! Det er der jeg ligger på kne og luker mens jeg tenker gjennom både enkel og kompliserte problemstillinger, - det er der jeg fylles av inderlig glede over en ørliten frøplante som kanskje, kanskje er en staude som har frødd seg for første gang! Det er der jeg kjenner skuldrene, som har krøpet så altfor langt opp, faller ned igjen og kommer på plass. - Jeg slapper av mens jeg jobber, sjøl om kroppen noen ganger er så sliten så sliten etter at jeg har stått og hoppet på spaden for å grave opp et stykke som jeg skal forandre på - eller rett og slett bare fordi jeg har glemt å få i meg mat midt i iveren min etter å bare få orden på dét også, - og dét, - og...

Jaa, det er mye sjelehelse i å ha sin egen hage, og legge til rette for vekst og trivsel. - Planter, insekter, fugler - dyr! Ja, det er nå mest katter som kommer på besøk - og de er kanskje på jakt etter fugler og mus, - men likevel...

Men nå bor vi i Stavanger, ganske nøyaktig 200 km fra hagen! Og jeg savner den. - Savner å følge med på den daglige utviklingen som er så utrolig på denne tida av året. - Savner de mange hundre påskeliljene som sto i knopp sist vi reiste - men som jeg vet står i full blomst nå! Savner muligheten å bare komme meg ut uten planer - og komme inn etter å ha gjort en masse!

Men om to døgn er vi der igjen, om enn bare for helga. - Det er i det minste noe!

4 kommentarer:

  1. Ja er ikke dette savn, så vet ikke jeg. Du ordlegger deg så godt, og jeg kjenner nesten savnet på kroppen jeg også, selv om jeg ikke har den flotte hagen din. Synd det ser slik avstand. Det er liksom ikke bare å kaste seg i bilen også er man der på halvtimen liksom. Men sommermånedene tenker jeg du koser deg der masse masse.

    Om jeg ikke står i hagen og jobber, så kjenner jeg at skuldrene faller og tankene får fritt spillerom når jeg går på tur i skog og mark. Vi har alle våre måter å finne terapien som gjør for kropp og sjel.

    Jeg håper det snart blir helg for din del, slik at savnet snart blir forløst av glede over å være tilbake i hagen.

    Kos deg til helgen Knut Olav.

    Godklem fra Marit

    SvarSlett
  2. Ja, det var det jeg skjønte at du ikke bodde der. Det må være fryktelig for deg. Håper du kommer så ofte at du "overlever" - og det er sant, det er ingenting som slår det å ut i hagen, grave litt - da er hodet tomt. Ååå så deilig. Ikke meningen å strø salt i sårene dine - jeg skjønner deg bare så inderlig vel. Hanne

    SvarSlett
  3. Hehe, det går bra Hanne! :-)
    Jeg føler meg priviligert som har hagen - og kan savne den. - Alternativet hadde jo vært at jeg ikke hadde den! ;-)
    Det er cirka tre timers kjøring, og på denne årstida reiser vi ned mer enn annenhver helg. Og så er det Kristihimmelfartsdag med fri fredagen, - og pinsa... - Alt hjelper! ;-)

    SvarSlett