søndag 26. juli 2009

Frodig vekst – beskjæring og tynning i bed…

Jeg lar meg stadig lure! Jeg planter og ordner, og synes liksom ikke plantene kan vokse fort nok på vårparten, – men så kommer vi uti juli – og “plutselig” blir det for mye av det gode av mange planter! – Særlig stauder som vokser i tuer, og som legger seg ukritisk utover og dekker naboene sine etter blomstringa. – Men også sibiririsen… – Sibiririsen som jeg ikke kan få nok av når den blomstrer tidligere på sommeren. – Nå spar jeg opp den ene tua etter den andre, – den tar rett og slett for mye plass – og vokser seg altfor stor!
Andre planter som har gått en usikker skjebne i møte de siste dagene er en helt vanlig, men kraftigvoksende lilla storkenebb, marikåpe, storklokke og rødknapp! Jeg har gitt vekk trillebårlass på trillebårlass, men nå er det komposthaugen som står for tur for de mest uheldige…

Jeg må simpelthen få tilbake litt åpen plass i bedene, og mange av disse tuene må rett og slett vike plassen for planter som klarer å holde veksten sin litt mer opprett og ikke kveler naboene sine… – Kjedelig? – Nei, ikke i det hele tatt – det er slike ting som gjør at hagen alltid utvikler seg, – at den aldri blir lik to år på rad. – Noe tas bort, – så blir det plass til å plante inn andre ting som man enten har lyst på mer av – eller som er nyervervelser i hagen!

Men det vi har gjort i hagen som vi får mest kommentarer på er beskjæringen av klatrerosene. – Så det tenkte jeg at jeg skulle vise noen bilder av:

2009-07-03 Flammentanz (5)
Slik
så den ene ‘Flammentanz’en ut da vi kom tilbake fra ferie i USA. Bildet er tatt etter midnatt, 3. juli 2009.

2009-07-04 Resized (7)
Og slik så den ut i dagslys dagen etter. – De er gamle, disse klatrerosene, og det står ei på hver side av trappa. – Like fine begge to! :-)

2009-07-04 Resized (4)
De blomstrer helt vanvittig, og blomstringen varer noen uker – men så setter forfallet inn, og det drysser rosekronblad i bøttevis, dag etter dag…
Så da beskjærer vi, og da blir det seende slik ut:
2009-07-19 (4)
En ganske radikal forandring. – Vi kjører bort noen trillebårlass med blomster og greiner. – Vi skjærer helt tilbake til hovedstammene, og slipper opp de nye skuddene som kommer fra basis, eller som kraftige sideskudd på hovedstammene, men alle blomstrende skudd blir fjernet! Det ser ganske brutalt ut med det samme, og når vi sitter på terrassen føles det som om den ene veggen har blitt fjernet! Rosene, som har strukket seg en snau meter ut fra husveggen, står plutselig ribbet og ganske nakne tilbake, og det er ikke mange centimeterne de rekker fra husveggen.
2009-07-19 (2)

Første gangen jeg beskar så kraftig som dette var jeg ganske usikker på hvordan blomstringa ville bli neste sommer, men den ble fantastisk. – Og plantene ser mye bedre ut! Det varer ikke lange stunda før hovedgreinene er fulle av nye, kraftige skudd der årets blomsterskudd er fjernet, og utpå høsten begynner blomstring nummer to. Ikke så kraftig og intens som juniblomstringa, men med en god del roser – helt fram til jul om det ikke kommer for kraftige frostperioder i november og desember.

Både alpeklematis og ikke minst blåregnen har også satt i gang med sin andre blomstring for året, – men det får jeg komme tilbake til i et blogginnlegg en av dagene som kommer!

Nyt sommeren alle sammen! :-)
Knut Olav

2 kommentarer:

  1. Oj, dette ble en dramatisk vending! Men du har vel erfaring med slik beskjæring fra tidligere år, så da vet du jo at rosene er i dine trygge hender!
    Ihvertfall var det veldig nyttig og lærerikt for oss andre at du viser så gode bilder på hva du har gjort og utgangspunktet før beskjæringen. Rosene ser jo fantastiske ut under blomstringen, og nesten som en nybadet katt etter beskjæringen. Hvis ikke du hadde samme erfaring fra tidligere, ville jeg trodd at dette var ren mishandling : )

    SvarSlett
  2. Første gangen jeg beskar så radikalt var jeg også inne på den tanken om mishandling, men da var de så overgrodde at jeg måtte trå drastisk til verks. - Og så viste det seg at der jeg hadde vært tøffest ble resultatet best året etterpå! ;-)
    Det er det som er fint med hage, man høster stadig erfaringer. - Jeg kan imidlertid ikke garantere at alle andre klatreroser svarer like bra på denne typen beskjæring som 'Flammentanz' gjør, men det er verdt et forsøk, - ihvertfall hvis man prøver på et par av stammene og ser hva som skjer.
    Her i husveggen er det allerede fullt av rødbrune, kraftige nye skudd som skal gi kaskader av herlige blomster neste juni! - Bare å begynne å glede seg! Hehe...

    SvarSlett